Det er en tidlig morgen på slutten av 70-tallet. Solen har knapt rukket å stå opp. Sven sitter i fyrrommet hjemme i huset før arbeidsdagen starter hos Micki. Her finner han ro til å tenke mens han fyrer slik at kona og de tre barna kan våkne til et varmt hjem. Morgenstundene i fyrrommet gir ham muligheten til å slippe tankene fri. Her, på hoggestabben, har han løst mange problemer. I dag er det lær å gå-vognen Sven tenker på. Vognen ruller så lett at baret ikke klarer å holde følge. Sven må finne en måte å bremse vognen på. Kanskje man kunne …
Sven Aronsson har brukt mer eller mindre hele livet i leketøyfabrikken. Da han var 10 år gammel, i 1944, startet faren, onklene og tantene hans Micki Leksaker. Svens pappa, Georg, er eldst i søskenflokken, og han blir Mickis første sjef. Sven husker hvordan det var å vokse opp i en verden preget av gründerånd, leker og diskusjoner mellom søsknene.
– Det var alltid et enormt samhold. Naturligvis var det krangler og diskusjoner, men de ble alltid enige til slutt. Tante Göta hold i trådene og oppdro både brødrene sine og oss barna, forteller Sven.
Oppfinnsomhet blir nøkkelen til suksess
Sven startet sin karriere i Micki som løpegutt. Da han gikk av med pensjon i 1999, hadde han arbeidet på lageret, vært omreisende selger, verksmester og produksjonsansvarlig. I mange år var det også han som stod for mesteparten av produktutviklingen i Micki.
Produktutvikling har alltid vært en viktig del av virksomheten. Å tilføre produktene noe unikt blir tidlig en viktig del av Mickis suksess. Med fantasien og oppfinnsomheten som gjennomsyrer selskapet, får lekene noe som konkurrentenes leker ikke har.
Lær å gå-vognen ser dagens lys
Mot slutten av 1970-tallet utvikler Micki en prototype av et nytt produkt – en lær å gå-vogn.
Men prototypen velter lett, og i tillegg ruller den så fort at barnet ikke klarer å holde følge. Sven, som er produksjonsansvarlig på den tiden, arbeider videre med lær å gå-vognen.
– Vi flyttet tyngdepunktet fra håndtaket og ned til hjulene, slik at den skulle bli mer stabil. Så fant vi ut at vi skulle bremse vognen litt. Da fant jeg ut at hvis man borer et hull i havet og skrur inn en jernskrue, kan man på en måte stramme til bakhjulene for å bremse vognen. Men når barnet hadde kjørt noen ganger, ripet jernskruen opp akselen, og da ble bremseeffekten borte, forteller Sven.
Men så prøvde han skruer av plast, som kan bremse uten å ripe opp akselen på lær å gå-vognen. Det blir løsningen på problemet! Den nye lær å gå-vognen med bremsede hjul lanseres i 1978 og blir en suksess. Lær å gå-vognen blir en stabil støtte til de første skrittene for mange barn i Sverige.
Men så prøvde han skruer av plast, som kan bremse uten å ripe opp akselen på lær å gå-vognen. Det blir løsningen på problemet! Den nye lær å gå-vognen med bremsede hjul lanseres i 1978 og blir en suksess. Lær å gå-vognen blir en stabil støtte til de første skrittene for mange barn i Sverige.
Mickis lær å gå-vogn kommer i mange varianter gjennom årenes løp. Forskjellige farger, tilhørende puslespill og et håndtak for å gjøre vognen om til en trekkvogn er bare noen eksempler. Micki lager også lær å gå-vognen EKORRE for IKEA i mange år.
Lær å gå-vognen lever fortsatt – i Mickis sortiment og i manges hjem. Svens oppfinnelse med å bremse hjulene er fortsatt en viktig del av lær å gå-vognens funksjonalitet.
«Leker er hjelpemidler for å leke og fantasere»
Sven har viet mesteparten av livet sitt til leker. Men han lekte veldig lite med kjøpte leker da han var liten.
– Det var krig, mørklegging og veldig turbulent. Vi var veldig fattige, og jeg hadde ingen leker. Jeg og søsteren min Elisabet, som er tre år eldre enn meg, lekte skole, butikk og doktor. Det var fantasileker, forteller Sven.
Selv om Sven har viet hele livet sitt til leker, mener han ikke at de er sentrale for barns lek. I leken er det fantasien som står i sentrum.
– Leker er hjelpemidler for å leke og fantasere. Leken er en arena for grenseløs fantasi. En lekekomfyr er en fantasiarena der man lager mat, inviterer til middag, snakker og koser seg. Fantasilek er veldig utviklende, sier Sven.
«Jeg visste at jeg kunne påvirke situasjonen vår, og det ga meg trygghet.»
Sven er naturligvis preget av at han vokste opp under krigen. Han forteller at han som liten hjalp til med å sanke ved i form av avfall fra butikker og fabrikker i nærheten. Han solgte også avisen for at familien skulle få penger til mat.
– Det var bruk for meg. Jeg har alltid fått høre at JEG KAN. Det ga meg en iboende trygghet, siden jeg fikk oppdrag og kunne påvirke situasjonen vår, sier Sven. Han legger til:
– Barn har behov for å føle at det er behov for dem.