Vår Story
De lekne produsentene a
Fortellinger om bedrifter har lett for å bestå av kalde faktaopplysninger. Vi har selvsagt også sånne. Men her handler det om noe annet. Her er fortellingen om hvorfor vi eksisterer.
1866
Det hele startet med en mann og hans ideer
I 1866 hadde Alexis Westerdahl akkurat gått av toget på Gemla stasjon – med den storslagne idéen om at vanlige barn skulle få god tilgang på skikkelige leker. Han lyktes. Noen tiår senere fantes det flere leketøysfabrikker på stedet. En av fabrikkene var det Aron Johansson og hans to partnere som hadde startet. De drev bedriften i nesten tre tiår før den ble solgt.
1944
En uvanlig leken familie
Aron og konen hans, Kristina, fikk seks barn som alle fikk etternavnet Aronsson. Den eldste sønnen het Georg. I 1944 levde han som en omreisende bokhandler med en ganske laber innstilling til jobben. Han hadde vokst opp i en verden med leketøy. Og drømmen var å vende tilbake. For å lykkes, trengte han et leketøy som ikke kostet så mye å produsere, men som allikevel skilte seg ut i mengden. I det leketøyet så han hele sin fremtid.
Kan vi få en runde til her, frøken!
På Stora Hotellet i Jönköping traff Georg en person som presenterte seg som kunstner, men som viste seg å spille på langt flere strenger. I hvert fall den kvelden, da han etter bare noen få runder med snaps interesserte seg for Georg Aronssons problemer. En servitør ble ropt bort og måtte låne vekk notisboken sin (i tillegg til å finne mer å drikke). Snart var bordet fylt med vanvittige og kreative skisser. Georg oppmuntret kunstneren, og delte ivrig av kunnskapen han hadde om leketøy samt hvordan det kunne produseres med minimal investering.
En lang og opphetet diskusjon
Vel hjemme igjen i barndomshjemmet i Gemla fortalte Georg søsknene om planen sin. Med skissene – som jo var klusset ned i beruselse – som eneste bevismateriale, redegjorde han for hva som var planen; idéen om en felles fremtid. Diskusjonen ble lang og opphetet, men gikk etter hvert over i en mer konstruktiv karakter. Micki-Kul skulle underverket hete. Hvis produktet i det hele tatt kunne selges ...
1950
De lekne produsentene
Micki vokser. Samtidig krymper konkurrentene. Produktutvikling er grunnlaget for Mickis suksess. Flinke produsenter med utpreget lekenhet går stadig rundt med nye ideer. Kaffe og småkaker på bordet får selskap av nye prototyper og modeller. Den fantastiske «atomfjæren» blir til. Den som kan få både biler og båter til å bevege seg uten menneskelig innblanding. Et tretog fra Amerika gjør kometkarriere. Eksporten er i gang.
1988
Så kom IKEA
Med IKEA kom en helt ny tilnærming til leketøyproduksjon. Med større produksjon, utført av færre mennesker. Alt for å håndtere sterkere konkurranse fra produsenter i andre land. Det ble en lærerik tid for Micki Leksaker. Da sagaen om IKEA nådde sitt siste kapittel, var en ny filosofi bygget inn i veggene. Kunnskapen om at leketøysproduksjonen ikke alltid krever egne fabrikker og maskiner.
1991
Pippi gjør entré
Tidlig på 90-tallet får Micki Leksaker lisens på verdens sterkeste jente – Pippi. En karakter som er like populær den dag i dag som den var den gang da. Med Pippi startet suksessen med våre populære Mickileker med ulike lisenser. Siden den gang har blant annet Bamse og Babblarna også kommet til.
1997
Lundby blir kjøpt
Noen år senere, i 1997, ble det klassiske merket Lundby kjøpt opp. Med de ærverdige dukkehusene, som har eksistert siden 1947, vokser Mickis utvalg av leker. Utvalget vokser ytterligere når Magtoys blir kjøpt opp noen år senere. Da blir blant annet snakkedukken Skrållan lagt til i sortimentet.
2021
Micki adopterer Rubens Barn
I 2021 kjøper Micki bedriften Rubens Barn. Med Rubens Barns unike, håndsydde tøydukker vokser Mickis utvalg av populære dukker ytterligere. Sammen skaper Micki og Rubens Barn enda mer utviklende, solid lek for barn over hele verden.
Latteren viser veien
Det var en gang et hvitt, vakkert hus. På kjøkkenet sto en lykkelig dame, omgitt av brødre som lo. På salongbordet sto kopper og kaker. Og leker. Sammen eide de en liten fabrikk der lekene ble laget. Hver gang et nytt leketøy så dagens lys, ble den lagt på bordet slik at de kunne se på den og teste den. I begynnelsen var alle stille og oppførte seg fornuftig. Så kom latteren. For selv om de var voksne – og skulle være de smarte – så elsket de leker. Og visste nøyaktig hva de skulle brukes til.
Alt dette skjedde i det lille landet Sverige. Krigen i verden var over, og alle hadde det bra. Leketøy ble en selvfølge. For alle barn. Nesten.
Jo lengre tiden gikk, jo mer begynte dette «nesten» å føles påtrengende. Bedriften var større nå, og eierne var nye generasjoner av familien. Men fortsatt visste de nøyaktig hva leker skulle være. De brukte all sin kunnskap for å skape enda mer latter og glede. Det gikk bra. Ideer, samarbeid og trendundersøkelser ga gode resultater.
Men, så var det dette med ordet «nesten» da. Det ville de også gjøre noe med. Så mye de bare kunne …